Det var en offensiv direktør i Norsk Vann som tok tak i en rekke utfordringer for å fornye det norske ledningsnettet da hun innledet til et todagers seminar om etterslepet i norsk ledningsnett under Hallingtreff på Geilo.

Nærmere 200 representanter for norsk vannbransje, inklusiv utstillere og utenlandske gjester, hørte en framoverlent direktør som var tydelig i sitt budskap om å dra i gang en solid aksjon både på det offentlige og private ledningsnettet.

Kompetanse
Kompetanse er bærebjelken for at vi skal lykkes.  Norsk Vann, RIN og MEF har alle gode kurstilbud, og det er viktig at rådgiverne i større grad kommer på banen til de som arbeider ute i det virkelige liv i grøfta for å få kompetansen ut til de som utfører jobben, understreket Hofshagen. Hun mente det var viktig at kursene oppleves relevant og er tilpasset de ulike nivåer og ulike faggrupper. Hofshagen trakk fram planene for det nye kompetansesenteret for ledningsteknologi tilknytning til NMBU på Ås. Styret i Norsk Vann vil i slutten av måneden trolig vedta å gå videre med disse planene og det betyr også en bevilgning på en halv million kroner til dette arbeidet.

Organisering
For å makte det store løftet i norsk ledningsnett må norsk vannbransje organisere seg på en bedre måte. Vi må fortsatt satse på interkommunalt samarbeid, utvikle de regionale driftsassistansene, og vi må bli bedre innkjøpere.  Vi må arbeide aktivt for fortsatt styrking av bransjens omdømme og synlighet. Vi er blitt langt mer synlig.  Nå opplever vi rekordtall i søkning til våre utdanningssteder. Her trenger vi flere lærere med gode fagkunnskap, fortsatte Hofshagen.

Økt aktivitet i kommunene
Hofshagen er enig i at fornyelsesprosessen på 0,62 prosent på vannledninger er for lav. Fornying av avløpsnettet på 0,54 prosent er langt fra tilfredsstillende. Norsk Vann mener det nasjonale behovet er på 1,2 prosent på vannledninger og 1 prosent på avløpsledninger for å ta igjen det store etterslepet. Nasjonale myndigheter ønsker en fornyingstakt på to prosent. Hofshagen var villig til å ta debatten om fornyingstakt, men var tydelig på at debatten da må være faktabasert.

Det viktige er hva som skjer i den enkelte kommune.  Det er mange kommuner som ikke har rapportert inn fornyelse, mens andre kommuner ligger opp mot tre prosent. Dette er tall som gleder, sa Hofshagen.

Norsk Vann har utarbeidet en veiledning på hvordan man skal angripe problematikken med ledningsfornyelse.  Politikere må få enkle og klare fakta på bordet for å fatte nødvendige vedtak. Også huseiere må få relevant informasjon for å forstå betydningen av sikker vannleveranse.

I snitt betaler en norsk husstand 24 kroner dagen for vann og avløpstjenester. En flaske vann på en bensinstasjon koster til sammenligning 30 kroner. VA-gebyrene i Norge er fortsatt lave, mener Hofshagen.

Etterslepet
Etterslepet er bygget opp gjennom 150 år. Det tar tid å komme i gang med fornyelse, men bransjen som helhet har fokus på utfordringene. Toril Hofshagen advarte mot å sammenligne den norske situasjonen med forholdene i Danmark og Nederland. Vi bor spredt og i et land med allsidig topografi.  Klimaendringene gir oss også en ny dimensjon.

Norsk Vann har nå fokus på økt IKT-sikkerhet. Dessuten må reservannforsyningen bli bedre, arbeidet med ledningsfornyelse må forseres og avløpsanleggene må opp på et godkjent nivå. Halvparten av norske avløpsanlegg oppfyller i dag ikke kravene.

Hofshagen inviterte Hallingtreff-deltakerne til å komme med sine innspill til drikkevannsforskriften som nå er ute til høring. I denne forskriften er det også lagt inn et tydelig krav om et godt ledningsnett. Her heter det at vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan ledningsnettet skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges.

Privat stikkledninger
Hofshagen la vekt på at jobben med fornying av ledningsnettet også gjelder det private stikkledningsnettet som er i dårlig forfatning. Stikkledningene utgjør 180.000 kilometer med private ledninger. Mange kommuner vet for lite om  Derfor trenger vi en nasjonal fornyelsesdugnad også på dette feltet, sa hun.

Rammeavtale med Båsum Boring
Kommunalteknisk sjef Birger Marøy i Skedsmo kommune var en av foredragsholderne som framhevet det gode samarbeidet med Båsum Boring. Skedsmo har mellom 20 og 60 ledningsbrudd hvert år. Alle brudd skyldes grått støpejern av dårlig kvalitet. Kostnaden på lekkasjene i kommunene beløper seg til mellom sju og 12 millioner kroner i kjøp av vann fra NRV. Akutte reparasjoner beløper seg til om lag tre millioner kroner.

Skedsmo kommune har nå et godt grunnlag for utskiftning av de dårligste rørene. 60 prosent av utskiftingen kan foregå med NoDig metoder og 40 prosent med konvensjonell graving.
Vi har økt bemanningen, og våre prosjektledere kan konsentrere seg om den faglige jobben. Skedsmo kommune må fornye 6,5 kilometer pr år for å nå målet om nødvendig fornyelse fram til 2030.
Skedsmo kommune er godt fornøyd med avtalen med NoDig-entreprenøren Båsum, som har gjenomført flere vellykkede utblokkingsoppdrag.

Vi burde blitt flinkere til å prosjektere større prosjekter framfor mange små prosjekter. Her har vi et klart forbedringspotensiale. Det er noe både entreprenør og vi som oppdragsgiver kan dra nytte av, sa Birger Marøy blant annet under sitt foredrag på Hallingtreff.