Et panel bestående av Charlotte Løvstad fra Pipeliner, Anders Kjellberg fra Olimb, Øivind Enger fra NCC, Dag Espen Båsum fra Båsum Boring, Reidar Kveine fra Bærum kommune, Øystein Bjørløw fra Kjeldaas og Ellen Margrethe Jahren Randa vurderte ulike metoder under Hallingtreff.

Framstøt for gravefrie løsninger på Hallingtreff

Det er nødvendig med god kompetanse innen NoDig for å velge riktig metode for de ulike prosjekter. Det ønsket SSTT å synliggjøre under fagdagen i regi av SSTT og RIN på Hallingtreff. Dag Espen Båsum representerte Båsum Boring, med vekt på utblokking i panelet.

Det ble tatt utgangspunkt i tre gjennomførte NoDig-prosjekter.

Første prosjekt
var fem kilometer med vann- og avløpsledninger i Oslo Her var det varierende dimensjoner og alder. Noen av ledningene er opp mot 100 år. Det var relativt få anboringer på vannledningen. Utfordringen var stor trafikk og omfattende næringsvirksomhet spesielt i Majorstua-området. Etter en gjennomgang av ulike metoder i dette prosjektet sto det til slutt mellom belegging av PU på vann eller strømpe på både avløp og vann.  Fasiten var PU-belegg i regi av NCC på vannledninger og strømpeforing på avløpsledninger.
Pris på graving ville blitt opp mot 50-60.000 kroner pr. meter, mens NoDig-metodene kom på mellom tre og fire tusen kroner pr løpemeter.

Det andre prosjektet
var en selvfallsledning som gikk over dyrket mark og noe skog for HIAS. Her var det betydelig innvendig korrosjon, samt gjennomgående belegg og begroing. Det var ingen deformasjon i eksisterende ledning. HIAS ønsket en konkurranse mellom NoDig og konvensjonell graving.  Grunnforholdene var tykk morene over blant annet kalkstein, alunskifer, sandstein, skifer, stedvis konglomerat. Det var en forutsetning med opprettholdelse av dimensjon. Fallet på ledningen var på fire promille.
Øystein Bjørløw fra Kjeldaas mente dette i utgangspunktet så ut som en konvensjonell gravejobb. Et argument mot graving var endring av jordsmonnet, drenering og de store CO2-utslippene i forbindelse med konvensjonell graving.
Panelet diskuterte seg fram til at strømperenovering, utblokking og konvensjonell graving var alternativene. Pris ble satt til 50 prosent, fremdrift 5 prosent, miljø 15 prosent og kvalitet på planlagt arbeidsopplegg 30 prosent.
HIAS valgte til slutt strømperenovering på grunn av lav anleggstid, pris og estimert CO2-utslipp.

Det tredje prosjektet
ble gjennomført i Vestvågøy i Lofoten. Her ble det gjennomført en ledningsfornyelse etter betydelige vannlekkasjer i Storgata i kommunesenteret Leknes.  Her var det en PVC-ledning fra 70-tallet . Spillvann og overvann lå i samme trasè. Antallet stikkledninger på det aktuelle strekket var om lag 30. Det var et ønske om å fornye anlegget ut av vei. Totalt var det 650 meter som enten skulle fornyes eller totalrenoveres.  Alternativene var strømperenovering av vannledningen, Compact pipe og utblokking.  Vestvågøy ligger langt nord og det er lite volum for NoDig. Derfor tenkes det mest graving i nord. Her ble det utlyst en konkurranse på utblokking, som ble foretrukket metode med en total kostnad på sju millioner kroner i 2014.

270 deltakere på årets Hallingtreff, og Båsum Boring hadde mange besøkende på sin stand under fagtreffet. Fotos: Odd Borgestrand