I denne sammenheng må man forstå kravet som er satt til direkte el, ikke omfatter den el som medgår til kompressordriften. Dermed blir det ganske lett å tilfredsstille dette kravet med borehullsbaserte løsninger.

Erfaringer fra mange av de store prosjektene der Båsum har levert borehull viser at man greier disse kravene med god margin.

De nye TEK10 forskriftene
åpner også for at kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten til fjernvarme der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre. Båsum kan om nødvendig hjelpe til med å fremskaffe dokumentasjon som viser at borehullsbaserte varme- og kjøleanlegg er et miljømessig bedre valg.

Varme og kjøling
I de fleste større bygg er det behov for kjøling. Her kommer borehullene til sin rett ettersom de både kan levere varme og kjøling. Dimensjoneres kjølebatteriene eller -baflene for en returtemperatur opp mot 17 C vil kjølingen for en stor del kunne betjenes i form av frikjøling. Til forskjell fra en kjølemaskin som dumper overskuddsvarmen ut med tørrkjølere og som får dårligere virkningsgrad jo varmere utelufta er, leverer borehullene størst kjøleeffekt på årets varmeste dager. Frikjøling som bare trenger el til sirkulasjonspumper og vifter bidrar betydelig til å holde elforbruket nede i større bygg. Når man samtidig tar i betraktning at produktiviteten er langt høyere i bygg med kjøling og at frikjøling ikke medfører nevneverdig energiforbruk blir borehullsalternativet meget attraktivt for de fleste.

Effektdekningen bør økes
Til nå har det vært vanlig å dimensjonere store varmepumpeanlegg for mellom 40 og 60 % av effektbehovet. Med sanntids strømavregning og stadig flere kabler til utlandet bør rådgiverne vurdere om ikke effektdekningen bør økes, ettersom direkte elektrisk spisslast på de kaldeste (vindstille) dagene kan forventes å få nokså høy kWh pris. Med høyere effektdekning er det også behov for flere borehull, men det blir relativt få timer hver vinter varmeuttaket er på topp. I disse kortvarige kuldeperiodene kan man tillate seg å ta ut flere W per meter borehull enn i anlegg som er dimensjonert for lavere effektuttak.

Generelt kan man si at store bygg har større relativt kjølebehov enn mindre. Når kjølingen dumpes i borehullene og det også er montert gjenvinnerbatterier i avkastluften oppnår man som oftest termisk balanse i borehullene. Slike løsninger bidrar også til å holde nede antall nødvendige boremeter.

Dypere boringer
På eiendommer der det er begrenset areal til rådighet er det nødvendig å kompensere antall borehull med dypere boringer. Da er det godt å vite at Båsum har borerigger og kompressorer som i de fleste tilfeller greit kan gå ned til 300 m. Der det er plass til få borehull eller store løsmassemektigheter kan man levere lukkede kollektorsystemer ned til 500 m dybde, så sant man ikke påtreffer store vannmengder. I disse tilfellene kan man heller vurdere et åpent system som pumper opp grunnvann i en eller flere brønner og infiltrerer grunnvannet i andre. Båsum har levert flere slike anlegg.

Om ønskelig kan Båsum stå ansvarlig for alle installasjoner til varme- og kjøleopptaket fra berggrunnen frem til energisentralen. Dette gir byggherren stor grad av sikkerhet samtidig som Båsum da vil benytte velprøvde løsninger som vi vet holder mål.