Det ble en debatt for «menigheten» da potensialet for bruk av gravefrie metoder ble løftet fram under avslutningen av årets Hallingtreff på Geilo. 40 år etter det første NoDig prosjektet i Norge er det fortsatt et stort flertall av norske kommuner som ikke kjenner til metoden.  Ledningseiere fra disse kommunene var dermed heller ikke tilstede under årets Hallingtreff.

Leder i Scandinavian Society for Trenchless Tehnology, SSTT, Lars Wermskog i Oslo VAV satte dagsorden ved å stille det sentrale spørsmålet om hvorfor NoDig markedet i Norge ikke vokser i takt med utfordringene i et ledningsnett i forfall.

Konservative ledningseiere?

-Mange tror at markedet vil vokse, men de siste årene har det vært tilstand. Er det ledningseierne som er for konservative, eller er det entreprenærer og rådgivere som er for graveorientert?
Vil vi komme så langt at en ledningseier krever at det ikke skal graves i et VA-prosjekt. De offentlige anskaffelsene er i dag ingen hinder for å ta i bruk NoDig. Det er åpninger i regelverket for dette, understreket Wermskog
Wermskog tok fram et eksempel fra Grønland i Oslo, der det ble foretatt utblokking i forbindelse med fornying av vannledninger. Som følge av gravefri metoder ble det oppnådd en langt mer miljøvennlig løsning enn konvensjonell graving.

Wermskog mener Oslo kommune som hovedstad har et spesielt ansvar for å ta i bruk gravefrie metoder. NoDig Challenge prosjektet er et eksempel på dette.

Panel med erfaring

Panelet besto av fagdirektør i Bergen VA, Magnar Sekse som debattleder, og han hadde med seg rådgiver Martina Bergh Svedahl, Asplan Viak, senioringeniør Trym Trovik, Bergen VA, rådgiver Hilde Lill Nystog Aas, Sweco, daglig leder Magnus Birkeland i Norwegian Pipeline Drilling, og markedssjef Stein Henning Hansen, Aarsleff AS og prosjektleder Øystein Bjørlow i Kjeldaas AS.  Alle med solid NoDig erfaring fra sine respektive bransjer.

Stort marked

Magnar Sekse slo fast at det årlige behovet innen ledningsfornyelse er på 8,1 milliarder kroner, og at det dermed er en framtid for NoDig i Norge.
De største hindringene for økt bruk av NoDig er mangel på kunnskap og kompetanse hos ledningseiere og rådgivere. Derfor er det viktig at vi støtter aktivt opp om arbeidet til SSTT, som nettopp har økende markedsandel for gravefrie metoder som sitt viktigste budskap, sa Sekse, som selv har ledet denne foreningen i flere år.

Politisk styrt

Entreprenør Magnus Birkeland påpekte at det ofte er politisk styrt hvilke metoder som skal benyttes i de ulike prosjektene. Det er mangel på kompetanse, og det er mangel på å se det totale bildet og den totale kostnaden innen infrastrukturprosjekter.  De ledningseiere som velger å benytte totalentreprise får også de mest vellykkede prosjektene. Det er best om eierne overlater til ekspertene hvordan utfordringene skal løses, mente Birkeland

Senioringeniør Trym Trovik i Bergen Vann og Avløp følte seg komfortabel med de fleste NoDig løsningene på avløp, men mente det er fortsatt en vei å gå for de helt optimale løsningene.  Vann er imidlertid langt mer komplisert. Anboringene er et evig problem, og i Bergen har vi mange «bomber i grøften», sa han.
Trovik skulle gjerne også slippe å etablere provann for å oppnå en rimeligere og mer effektiv ledningsfornyelse. Bergen tenker NoDig først, og 85 prosent av ledningsfornyelse på avløp og 50 prosent på vann ble utført med gravefrie metoder i fjor.  Det er få kommuner i Norge som slår Bergen på den statistikken.

Må øke kompetansen
Rådgiver Martina Bergh Svedahl i Asplan Viak understreket at den store proppen er ledningseiere som ikke klarer å få fram egnede prosjekter. Mange små kommuner har ingen eller svært begrenset kompetanse. Vi som rådgivere må derfor hjelpe ledningseiere til å tenke NoDig først. Hele panelet stilte seg bak dette synspunktet.

Under debatten kom det også fram at NoDig må få sin rettmessige plass innen høyere utdanning. Norge trenger flere NoDig-rådgivere, ble det sagt i debatten
Magnar Sekse var tydelig på at NoDig ikke er en reserveløsning. De gravefrie metodene er fullverdige løsninger.
Det er betegnende at det er de største kommunene som tar i bruk av NoDig, men fordelene er like aktuelle også for små kommuner og i grisgrendte strøk, repliserte representanter fra Kjeldaas og Olimb.

Økt samarbeid

Viktige tiltak for å øke NoDig metodene er et styrket samarbeid i hele verdikjeden. Entreprenører og rådgivere må bli flinkere til å få fram de gode eksemplene og arbeide for kompetanseheving.
Entreprenør Magnus Birkeland mente det var for liten forutsigbarhet i markedet. Vi er avhengig av større forutsigbarhet for dermed å kunne planlegge og investere for framtiden, sa han
Stefan Indahl i Aarsleff Rørteknik AB i Sverige, mente SSTT måtte arbeide enda sterkere for å dokumentere kvaliteten og løfte blikket.
-NoDig er en viktig del av utviklingen av skandinavisk infrastruktur. Derfor er det viktig at vi treffer hverandre også på tvers av landegrensene. Vi har enorme muligheter, og vi må vise oss fram i det offentlige rom, sa han.
Øystein Olimb i Olimb Anlegg mente det var viktig at entreprenører og rådgivere tok seg tid til å besøke skoler på ulike nivåer for å formidle budskapet om NoDig. Samtidig mente han det var viktig å slå inn noen dører hos graveentreprenørene. De gode totalløsningene kommer når ulike miljøer samarbeider, mente han og trakk fram eget samarbeid med graventreprenøren Park & Anlegg.

Norsk Vann kommer i løpet av noen uker med en ny rapport om smarte løsninger med NoDig. Målet er å få små og mellomstore kommuner til å foretrekke NoDig når de skal gjennomføre sine infrastrukturprosjekter.